Lang reise og endelig Dhaka...

Natten til 29.okt endte opp sovnløs for å prøve å komme inn i døgnrytmen i Asia. Natten gikk til pakking og tull. Plutselig var klokken halv 6 og hovedbygget begynte å fylle seg med folk.

Det kom en 2 etg ferarri buss. Det var såklart første mann til å sitte foran oppe, selv om det ble litt soving på bussen.

Vi kom oss inn på Gardemoen. Første flytur gikk til Frankfurt, alstå bare 2 timer og lite fly. Det ble ca 1 time på flyplassen og Bjerkely elevene og lærer tok seg en tur på McDonalds. Videre gikk flyet til Doha. 6 timer flytur ventet. Roza og jeg satt sammen på rad 30. Denne gangen hadde vi litt bedre plass, tepper og tv skjermer. Vi kunne tilogmed spille tv spill! For ikke å glemme en skjerm som viste hvilken vei Mekka var. Tøft altså. Det ble en del soving, film og tv-titting, spising og drikking, leking med de andre elvene og vips så var vi fremme. Nå var det bare 20min til neste fly gikk, så vi hoppet inn på en buss og den kjørte oss direkte til flyet som skulle føre oss Dhaka i Bangladesh. Må ærlig innrømme at jeg begynte å bli greit sliten og trøtt, men varmen i Doha var helt fantastisk!

Vi kom oss inn på flyet. Denne gangen var vi spredt og jeg endte opp imellom noen fra Bangla eller noe. Ble ikke stort med prat eller gode sovestillinger. Men litt søvn ble det hvertfall likevel. For ikke å snakke om sår nakke. Etter å ha fått vondt i hele kroppen av setene, var vi fremme. Dette var virkelig nye tilstander! Koffertne til folk var pappesker pakket inn i dyne og tau. Vi begynte å bli redde for at de hadde mistet bagasjen vår, men heldigvis dukket alles kofferter opp. Vi kom oss ut av flyplassen, varmen møter oss og synet av gamle bulkede biler som blir brukt som taxi. Det var en elev fra skolen vi skal gå på her nede, som hjalp oss med å finne noen minibusser. Vel inne i bussen, aner fred og ingen fare oppdager vi fort at trafikkregler går ikke i stort annet enn å tute, for å fortelle at her er jeg. Trygt. Allerede gjennom bussvinduene begynte folk å ni stirre på folk. Blir personlig litt stressa av slik stirring, men er vel noe jeg må vende meg til her.

Vel fremme på hotellet fikk vi hilse på noen elever på Patchala og en lærer. Deretter ble det shopping. Mitt kleskap er dessverre i dette tilfelle ikke utstyrt med mengder av shortser som dekker knær og tskjorter. Følte meg derfor ikke helt tøff da vi fartet rundt idag med en shorts som akkurat dekte knærne om jeg sægger og du legger god viljen til. Men en tskjorte hadde jeg heldigvis.

Vi ble fraktet rundt på slike sykeltaxier, følte meg ikke veldig trygg da vi forvillet oss ut på hovedveien. Men det gikk fint!

De sykler virkelig rundt på alt her nede. Møtte en sykkel med en kasse bak full av søte små geitekillinger. Og en annen sykkel hadde med seg et flyttelass. Ellers bærer man ting på hode.

Vi endte nå opp i en butikk etterhver, der ble det et antrekk på meg. Ga litt over 1900 taka for et sett som består av en tskjorte sak, en bukse og et skjerf/sjal. Det er ca 190 norske kr. Og det var visst en dyr butikk. Så ting er ikke skremmende dyrt her med andre ord. Etter denne butikken og masse misforståelser endte vi opp på et marked fullt av stoffer. For her lønner det seg nemlig å få ting skreddersydd i forhold til å kjøpe noe ferdig i butikken. Jeg skaffet meg et blått stoff, jeg vil ha som bukse og et hvitt stoff med noen svake striper på, som skal være tskjorte. Slitne, forvirra og trøtte dro vi tilbake til hotellet. Må si det setter inntrykk med alle barna som tigger, det er ille med de voksne å såklart. Mange er kjempe tynne eller har mistet et bein eller noe. Stakars mennesker.

Fremme på hotellet sov vi i ca 2 velfortente timer. Derette var det ut i stua og bli målt av skredderen. Han skal være tilbake imorgen. Blir spennende å se hvordan klærne ser ut.

Nå har jeg masse intrykk å fordøye og trenger en god natts søvn under myggnettet mitt.