Panam city og fotoutstilling.

Dagen begynte med at klokka ringte 07:30. Da var det på tide med en dusj før frokost, og gjøre seg klar til Pathshala elevene kom for å hente oss. Idag skulle turen gå til Pama City, som vi fikk vite var Bangladesh sin gamle hovedstad.

Det ble en minnerik busstur, ifølge Jenny som satt foran, hadde vi visst dulta til mange folk med bussen, og vært i noen nesten kollisjoner. Trafikken her er jo helt vill. Det er biler, busser, sykler og mennesker, og målet er bare å komme fram.

Like hele og vel fremme fant vi fort ut at folk ikke hadde noe imot og blitt tatt bilder av. Og hvite folk var tydeligvis ikke ofte i landsbyen. Vi ble omringet av barn, som fulgte etter oss hele turen. Og alle smilte og sa hei når vi gikk forbi. Festlig. Vi tok en del bilder og ble bedre kjent med de andre elevene. Vi kjørte en helt genial taxi, også kalt liten lastebil med lasteplan. Kjempe gøy.

Etter å ha sett en sverdfisk, ekstremt mange barn, geiter og kuer. Var vi greit slitene av varmen og gåingen. Vi fikk smake på teen her, og den kan tilogmed jeg drikke med glede.

Vi begynte på hjemturen, og folk i de mer fattige strøkene har virkelig ikke sett hvite folk ofte, eller aldri. Da vi ventet på bussen samlet det seg en stor gjeng med mennesker og bare så på oss, og tok bilder med mobilen.

Endelig kom bussen, og vi hadde en lang busstur i vente. Da vi kom på hotellet fikk vi en time fri, så vi kunne dusje og sånn. Har sikkert aldri svetta så mye før i hele mitt liv! Døds slitne skulle gruppene samles en time senere, og lage 10 grupperegler, som vi hadde fått beskjed om av læreren vår. Vi lagde noen regler om å dele kunnskap, respekt og igrunn bare det vanlige greine.

Så var det tid for en fotoutstilling! Ikke mange var i sånn kjempe humør etter vi hadde sliti oss ut tidligere på dagen. Men vi må jo være med på det som skjer. Og det var noe vi så absolutt ikke angret på. Vi tok en sykkeltaxi til stedet utstillingen var. Det som møtte oss der, var masse politifolk og en gjeng fra pressen. Det hadde seg nemlig slik at den kinesiske ambasade hadde kommet for å stenge utstillingen, fordi fotografen av bildene hadde blitt arrestert for bildene. Som var fra Tibet gjennom 6 år. Og kommer de bildene ut, får alle se hvor slemme Kina er mot Tibet og det er ikke noe triks for Kina. Så sånn var det. Wanda ble intervjuet av et nyhetsprogram elle noe og fortalte hva hun mente om saken. Festlige greir.

Etter en dag med opplegg hele tiden er det på tide med en god natts søvn, og gjøre seg klar for neste dag.