Første assigment...

Dagene har rast av sted her i Dhaka. Vi har hatt vår første assigment som gikk ut på portretter. Det skulle tas 120 portetter per dag i 2 dager. Altså 240 portretter. Vi fikk ikke lov til å slette noen bilder, så lærerne skulle få se hvordan vi jobber.

Oppgave dag 1, gikk jeg ut på egenhånd, for å finne noen folk å ta bilde av. Det skulle jeg nok ikke gjort. Møtte nemlig en fyr som virket veldig hyggelig i begynnelsen. Han viste meg litt rundt og jeg fikk tatt noen bilder. Han viste meg rundt på et museum, og plutselig ble han litt vel innpåsliten. skulle vite alt om meg og min kultur, spurte om jeg hadde kjæreste osv. Nei, huff. Jeg ringte desperat til Wanda og ble heldigvis kvitt han etterhvert. Jeg kom sint inn på hotellet fordi den irriterende mannen hadde kastet bort mye dyrebare tid, men Roza tok meg med til en park og slikt og vi ble ferdig med oppgaven. Takk Roza!

Dag 2 skulle jeg enkli møte en modell. Men hun kunne ikke likevel, så vi samlet en gjeng og dro på new marked, ikke så langt fra hotellet. Da vi kom frem, fant jeg ut at jeg hadde klart å ta med meg Arfun sitt kamera! Fint! Jeg fløy da rundt på markedet med et kamera jeg ikke kunne bruke. Men fikk låne Therese sitt, etter at hun hadde skyti sine 120 bilder. På markedet var det masse hyggelige folk, og noen grusomt innpåslitne. Dagen før hadde Torleif betalt alt for mye for en longi. Så selgeren der kjente han jo så klart igjen, er ikke så mange hvite kjemper her, så han fulgte konstant etter oss, og skulle hjelpe oss. Stress! La oss klare oss sjøl! Og etter en stund dukket det opp en til, som ville gifte seg med meg, og han fulgte også etter oss hele tiden. Han kunne jeg virkelig slått ned! Han skulle til en hver tid bestemme hva jeg skulle ta bilder av, og prøve å få meg til å se på klesbutikken sin. Det er hardt å være hvit i Bangladesh:p Men får vel prøve å se sjarmen i det, selv om det noen ganger blir litt vel mye for min del. Vi takket nå hvetfall for oss, og gikk litt rundt i gatene og knipsa. 

De 10 beste bildene skulle printes i en butikk og tas med til skolen for kritikk. Det var noe ganske anderledes enn kritikken på Bjerkely hvertfall! Her fikk vi beskjed om at bildene våre ikke var gode nok og at vi fikk komme med noen bedre neste gang. Kun noen få fikk god kritikk på noen av bildene sine, og fikk dem hengt opp i klasserommet. Flinke..

Så nå er det bare å skjerpe seg, og jobbe som noen helter..