onsdag 24. april 2013

Vaksinering

Dagen i dag startet med å observere noen sykepleiere vaksinere en hel masse barn mellom 42dager til 3år. Det var et lite rom overfyllt av mammaer og babyene dems. Hygiene er nesten ikkeeksisterende, lite håndvask eller desinfisering av stedet som stikkes. Sprøytespisser veives med og de intramuskulære injeksjonene blir ikke aspirert. MEN barna får vaksinene de trenger pluss A-vitaminer. Lite personell og mange pasienter gjør det litt mer forståelig med den dårlige hygienen.

På andre pulje små babyer som skulle vaksineres ble vi kastet ut i det! Vi ga alt fra dråper til munnen til både subcutan og intramuskulære injeksjoner. Kan dessverre ikke skryte på meg å ha satt mange injeksjoner, så pulsen steg da sprøyta ble holdt mot meg. Etter noen ganger forsvant skjelvingen på hånden og jeg er nå en erfaring rikere. 


mandag 22. april 2013

Pangani


Denne helgen dro vi til Pangani. Det var ca 2 1/2 times busstur. I Pangani nøt vi livet på stranda og feiret bursdagen til to av medstudentene. En så absolutt bra helg! Dessverre ble det ene bursdagsbarnet stukket av en Rokk (flyndrefisk) søndag morgen. Det endte med sykehus og krykker. Heldigvis er formen hennes bedre og alle 19 fra HIOA lever ennå.


På vei til Pangani



Utsikten fra resturanten














torsdag 18. april 2013

Livet på helsestasjonen i Mwakadilla


Denne dagen i praksis startet med feiing av gulv og vask av kopper. Den stakkar jordmora som jobber her er overlatt med alt ansvar, siden hennes kollega er på kurs i 9 dager. Her er det ikke noe som heter vikar. 






Resten av dagen gikk til å delta i undervisning av de gravide damene. Alt fra ernæring, til fødselsplanlegging, til familieplanlegging. Som vår veileder sier er at barna er ikke til hjelp for deg før de har utdannelse. Så ikke få fler enn du har penger til å sende på skolen. Når det gjelder fødselsplanlegging må de finne ut av hvem som skal ta vare på huset, pakke kangaer, te og helsekort. De må også ha planlagt hvordan de skal komme seg til sykehus eller helsestasjon, bil, sykkel, daladala eller tuktuk.


Instrument til å høre hjerteslag gjennom magen

Medisinskapet
Da undervisningen var ferdig veide vi de gravide. Få var over 55kg og den minste var nede på 38kg! Vi tok blodtrykk, kjente på magen for å finne ut hvordan fosteret lå, hørte på hjertelyd og målte magen for å finne ut hvor langt hun var på vei og termin. Alt gjøres manuellet.

tirsdag 16. april 2013

Heia Costal Union


Swahili læreren vår er manager for et av Tanga's fotball lag. Da de skulle spille kamp var det en selvfølge at HIOA studentene skulle sitte på tribunen lagets drakt. 

Jeg fikk endelig brukt det nye objektivet mitt og fikk med meg mesteparten av kampen gjennom kamera på sidelinjen.



 

 



 

 

 

 








Mr. Siagi passer på at vi kommer oss trygt videre etter kampen













Fødsel


Idag skulle vi følge opp de gravide, men istede fikk vi observere deler av en fødsel. Da vi kom inn på fødestua ble åpningen sjekket. Dama lå på sengen i midten av 3 senger. Det var skillevegger av hvite fliser, hun lå på en grønn skummgummimadrass med plastikk over. Hun var naken og vred seg av smerte da sjekken var over. Hun var nå 6timer inn i fødselen Jeg følte meg uvel, var det virkelig dette jeg lenge har håpet på å observere? Lukten og synet ga store inntrykk. Den moste gresshoppen på gulvet og fuglen som satt i taket gjorde ikke saken noe bedre. Den fødende kvinnen fikk væskeerstatning intravenøst. Måten prosedyren ble utført på gjør meg fortsatt småkvalm. Jordmoren tok på seg to par (?!) sterile hansker som hun tok på madrassen med før hun startet. Nålen som er igjen etter å sette venefoln ble slengt til enden av senga. Deretter ble åpningen sjekket på nytt, naturligvis ble hanskene veldig blodige av dette. Med de samme hanskene begynte hun å katetrisere pasienten. Heldigvis var hode til babyen for langt nede til at hun nådde blæra. Hadde den kommet kunne det kommet blod i blæra, pluss at jordmor ikke hadde med noe urinen kunne renne i. Det brukte og blodige kateteret ble slengt sammen med nålspissen fra tidligere, i enden av senga! 

Jordmor sa hun var sliten og gikk for å ta seg en lur i naborommet. Pasienten ble liggende igjen fortvilet med sterke smerter. Veilederen vår kom og fant ut at livmorhalsen hadde hovnet opp, fordi pasienten ikke hadde fått informasjon om når hun kunne presse og ikke. På grunn av dette måtte hun nå holde igjen på pressriene, for ikke å skade barnet. Veilederen vår informerte henne nøye og ga henne te med masse sukker, for at hun skulle holde energien. Lege ble tilkalt. 

Fødestuen hadde ikke innlagt vann. Personalet måtte vaske hendene fra en bøtte med kran. Pasienten ropte flere ganger på jordmor. Da hun endelig reagerte, subbet hun bort til enden av pasientsenga, stod der litt og gikk tilbake til det andre rommet. Ga ingen støtte eller veiledning. Jeg spurte en legestudent som var der om når legen skulle komme. Kan innrømme at jeg var litt stressa og ukomfortabel, vi visste ikke hvordan det ville gå med barnet. Etter å ha spurt noen ganger fikk jeg spørsmål om jeg hadde dårlig tid og skulle noe sted. Fryktelig oppgitt sa jeg at det skulle jeg ikke, men pasienten i senga trenger hjelp!

Etter ca 45min kom legen. Hun snakket 3min med den håpløse jordmora, før hun bestemte at hun under nøye observasjon av jordmor skulle bli noen timer til. Altså ikke bli flyttet til sykehuset. Observasjonen fra jordmor var å legge seg tilbake på rommet ved siden av. Pasienten lå i senga med smerter, avføring og blod. Da hun hadde ropt etter jordmor lenge nok, dro jordmora en stol over hele fødestua og slang seg nedpå. Jeg har ikke ord for hvor sjokkert jeg er over den oppførselen!

Under denne hendelsen fikk jeg virkelig kjenne på språk og kulturbarriæren. Jeg ble veldig usikker på hva jeg kunne gjøre og ikke. Aller mest var jeg en blanding av sjokkert og rasende. Heldigvis var veilederen vår ofte der og hjalp pasienten. Vi måtte reise tilbake til TICC. Men fikk høre at etter mange timer til, hadde pasienten endelig blitt fraktet til sykehus. Der hadde hun fått ett tilsynelatende friskt barn. Så nå håper jeg virkelig at det ikke har fått noen hjerneskader etter sin harde kamp til verden. 

Vi har snakket masse med veilederen vår om hendelsen. Hun tenker å reise tilbake for å snakke med jordmor om hennes uakseptable oppførsel.

mandag 15. april 2013

Gravide og bran under 5år


Ny praksisperiode har begynt. Jobber nå med gravide og barn under 5år. Vi jobber mot FN's tusenårsmål 4 og 5 som er å redusere barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet.

Den første dagen veide vi mange babyer. De er så fine! Ingen tvil om jeg må adoptere en herfra engang i fremtiden. Vakre,vakre barn. Hvertfall, vi sjekket vekt og laget en kurve som viser nedgang, oppgang, overvektig, undervektig eller passe. Der barna er over eller under det grønne området (så absolutt mest under) får moren en samtale med sykepleier/jordmor. Ofte vet ikke mor at barnet trenger mer enn tre måltider om dagen, andre ganger vil ikke barnet spise, eller de har rett og slett ikke penger til mat. Vi har en flink veileder som følger opp de uten penger ekstra. Kanskje de kan bli med i sponsorprogrammet eller trenger hjelp til å prioritere pengebruk.

På helsestasjonene blir barn av hiv-positive mødre testet. Mødrene testes i begynnelsen av hvert svangerskap. Det er gode medisiner her, som gis ut gratis for å forebygge at sykdommen smitter fosteret. Sjekken som skjer på helsestasjonene er også gratis. 

Dette tror jeg blir to bra uker! 

fredag 12. april 2013

Til grottene!


Det er helg og vi trenger å gjøre noe gøy! Det ble daladala inn til Tanga, der leide vi sykler og tok en tur til noen grotter utenfor byen. Sykkelturen var på 8km hver vei, på sykler uten gir og bestemorseter. Men denne gangen hadde jeg bremser, så skal ikke klage! På veien fikk Martine og jeg et uventet møte med en slange. Det ble mye hyl og høy puls, men vi kom oss hele gjennom det. Jeg fikk aldri helt med meg historien til grottene. Men de var alt fra trange til store til bratte. Det var en hel masse flaggermus der og jeg vet nå hvordan flaggermusavføring lukter.










Flaggermus




onsdag 10. april 2013

Tannlegetur nr to


Ventekorridor og tannlegen inn den åpne døra

Vi fikk en tur til tannlegen til. Denne gangen var det to små fra sponsor programmet. De er 2.klassinger og ingen av dem kan lese eller skrive. Hun ene bor med sin veldig gamle bestemor, som ikke lenger kan ta seg av henne. Den lille jenta er derfor nødt til å klare seg selv, uten at noen har lært henne hvordan hun skal gjøre det. Hun hadde ingen sko, lukter vondt og har opprevne skittene klær. Vanskelig å se små barn ha det sånn. På skolen blir hun sett på som rar og gal, fordi hun gjør mye rart for å få oppmerksomhet. Når det hun trenger er veiledning og noen som bryr seg om henne.

Om hun ikke mestrer lese og skrive ferdighetene, vil hun ikke kunne bli med klassen til høyere trinn. Det kan bety at hun faller ut av skolen. Personer uten utdannelse her, kommer ingen vei. Det er vanskelig å få jobb og en blir/forblir en av de fattige.

Siden hun er i sponsorprogrammet blir saken tatt alvorlig her på TICC. Så jeg håper virkelig at hun får noen som kan ta vare på henne. Gi henne den kjærligheten, tryggheten og oppmerksomheten hun trenger. Denne lille frøkna satte seg fast i hjertet mitt. Når vi har praksis i sponsorprogrammet og familiehjemmene kan jeg undersøke mer om hvordan hun har det:)
Har mest lyst til å pakke henne i kofferten min å ta henne med meg hjem!

Ellers i skolehelsetjenseten har vi fått ta med barn til optiker. Det var de samme prinsippene som hjemme, selvom teknologien henger litt etter. Det var en fin opplevelse. TICC sponser briller til de barna som trenger det:)


mandag 8. april 2013

Mission completed

Vår innsats på doen er ferdig. Veggene som gjenstår skal lages av eieren selv. Det er viktig at de som eier doen skal gjøre en innsats i byggingen. Dette for at de skal lære hvordan den lages, slik at de kan lage en ny når denne er full eller ødelagt. Og for å forhindre at holdningen i bygdene  at TICC vil komme ordne alt.

Må si at doen ble mye finere enn hva jeg hadde forventet. Har vært en super opplevelse, og det er godt å føle seg nyttig. Endelig fikk vi gjort noe som kan hjelpe, fremfor å bare gå å spørre masse spørsmål om hvordan de lever.


Dagen startet med at denne krabaten kom krabbende


Hullet er ferdig gravet, og dekket skal passe på at det ikke raser sammen igjen

Den ekstra jorda legges over hjulet og trampes på plass





Sofie lager leire som skal sikre at hullet ikke raser sammen



Gøy å klappe hard en diger sand do!


Snart ferdig


Testes ut av praksisveileder

Tak laget av palmeblader

Timu Rafiki (Team venn) er fornøyde med sin innsats.