tirsdag 16. april 2013

Fødsel


Idag skulle vi følge opp de gravide, men istede fikk vi observere deler av en fødsel. Da vi kom inn på fødestua ble åpningen sjekket. Dama lå på sengen i midten av 3 senger. Det var skillevegger av hvite fliser, hun lå på en grønn skummgummimadrass med plastikk over. Hun var naken og vred seg av smerte da sjekken var over. Hun var nå 6timer inn i fødselen Jeg følte meg uvel, var det virkelig dette jeg lenge har håpet på å observere? Lukten og synet ga store inntrykk. Den moste gresshoppen på gulvet og fuglen som satt i taket gjorde ikke saken noe bedre. Den fødende kvinnen fikk væskeerstatning intravenøst. Måten prosedyren ble utført på gjør meg fortsatt småkvalm. Jordmoren tok på seg to par (?!) sterile hansker som hun tok på madrassen med før hun startet. Nålen som er igjen etter å sette venefoln ble slengt til enden av senga. Deretter ble åpningen sjekket på nytt, naturligvis ble hanskene veldig blodige av dette. Med de samme hanskene begynte hun å katetrisere pasienten. Heldigvis var hode til babyen for langt nede til at hun nådde blæra. Hadde den kommet kunne det kommet blod i blæra, pluss at jordmor ikke hadde med noe urinen kunne renne i. Det brukte og blodige kateteret ble slengt sammen med nålspissen fra tidligere, i enden av senga! 

Jordmor sa hun var sliten og gikk for å ta seg en lur i naborommet. Pasienten ble liggende igjen fortvilet med sterke smerter. Veilederen vår kom og fant ut at livmorhalsen hadde hovnet opp, fordi pasienten ikke hadde fått informasjon om når hun kunne presse og ikke. På grunn av dette måtte hun nå holde igjen på pressriene, for ikke å skade barnet. Veilederen vår informerte henne nøye og ga henne te med masse sukker, for at hun skulle holde energien. Lege ble tilkalt. 

Fødestuen hadde ikke innlagt vann. Personalet måtte vaske hendene fra en bøtte med kran. Pasienten ropte flere ganger på jordmor. Da hun endelig reagerte, subbet hun bort til enden av pasientsenga, stod der litt og gikk tilbake til det andre rommet. Ga ingen støtte eller veiledning. Jeg spurte en legestudent som var der om når legen skulle komme. Kan innrømme at jeg var litt stressa og ukomfortabel, vi visste ikke hvordan det ville gå med barnet. Etter å ha spurt noen ganger fikk jeg spørsmål om jeg hadde dårlig tid og skulle noe sted. Fryktelig oppgitt sa jeg at det skulle jeg ikke, men pasienten i senga trenger hjelp!

Etter ca 45min kom legen. Hun snakket 3min med den håpløse jordmora, før hun bestemte at hun under nøye observasjon av jordmor skulle bli noen timer til. Altså ikke bli flyttet til sykehuset. Observasjonen fra jordmor var å legge seg tilbake på rommet ved siden av. Pasienten lå i senga med smerter, avføring og blod. Da hun hadde ropt etter jordmor lenge nok, dro jordmora en stol over hele fødestua og slang seg nedpå. Jeg har ikke ord for hvor sjokkert jeg er over den oppførselen!

Under denne hendelsen fikk jeg virkelig kjenne på språk og kulturbarriæren. Jeg ble veldig usikker på hva jeg kunne gjøre og ikke. Aller mest var jeg en blanding av sjokkert og rasende. Heldigvis var veilederen vår ofte der og hjalp pasienten. Vi måtte reise tilbake til TICC. Men fikk høre at etter mange timer til, hadde pasienten endelig blitt fraktet til sykehus. Der hadde hun fått ett tilsynelatende friskt barn. Så nå håper jeg virkelig at det ikke har fått noen hjerneskader etter sin harde kamp til verden. 

Vi har snakket masse med veilederen vår om hendelsen. Hun tenker å reise tilbake for å snakke med jordmor om hennes uakseptable oppførsel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar