Tannlegetur nr to

Ventekorridor og tannlegen inn den åpne døra

Vi fikk en tur til tannlegen til. Denne gangen var det to små fra sponsor programmet. De er 2.klassinger og ingen av dem kan lese eller skrive. Hun ene bor med sin veldig gamle bestemor, som ikke lenger kan ta seg av henne. Den lille jenta er derfor nødt til å klare seg selv, uten at noen har lært henne hvordan hun skal gjøre det. Hun hadde ingen sko, lukter vondt og har opprevne skittene klær. Vanskelig å se små barn ha det sånn. På skolen blir hun sett på som rar og gal, fordi hun gjør mye rart for å få oppmerksomhet. Når det hun trenger er veiledning og noen som bryr seg om henne.

Om hun ikke mestrer lese og skrive ferdighetene, vil hun ikke kunne bli med klassen til høyere trinn. Det kan bety at hun faller ut av skolen. Personer uten utdannelse her, kommer ingen vei. Det er vanskelig å få jobb og en blir/forblir en av de fattige.

Siden hun er i sponsorprogrammet blir saken tatt alvorlig her på TICC. Så jeg håper virkelig at hun får noen som kan ta vare på henne. Gi henne den kjærligheten, tryggheten og oppmerksomheten hun trenger. Denne lille frøkna satte seg fast i hjertet mitt. Når vi har praksis i sponsorprogrammet og familiehjemmene kan jeg undersøke mer om hvordan hun har det:)
Har mest lyst til å pakke henne i kofferten min å ta henne med meg hjem!

Ellers i skolehelsetjenseten har vi fått ta med barn til optiker. Det var de samme prinsippene som hjemme, selvom teknologien henger litt etter. Det var en fin opplevelse. TICC sponser briller til de barna som trenger det:)