Home sweet home..

Etter en lang flyreise begynte vi endelig å nærme oss Norge. Der mamma, pappa, besteforeldre, hundene og haribo befinner seg. Etter 2 lange flyreiser på 6 og 7 timer var vi endelig i London. Her var det kaldt, men med starbucks, boots apotek og en ikke Bangla lukt var det helt herlig. Jeg fikk med meg Torleif for å kjøpe godteri jeg hadde syti om i snart 4 uker. Og godteri ble det på meg! 

Vi kom oss på SAS flyet. Det viste seg og skulle bli en meget kaldt reise. Heldigvis hadde jeg både iPod og gameboy, så det ordnet seg, og plutselig var vi i landet jeg hadde savnet så lenge! Vi kom oss ut av flyet og et lite sekund lurte jeg på hva jeg hadde savnet, for i Norge var det iskaldt! Men vi kom oss til taxfreen og der stod haribo godteriet og ropte på meg. Det ble litt godteri (som jeg også hadde savnet i en evighet), litt vin og røyk til min far. Så fant vi kofferten, som heldigvis hadde kommet seg fram, deretter var det gjennom tollen og så gi mamma en stor klem! Det er personen jeg hadde savnet da jeg lå syk og personen som virkelig jobbet for å få meg hjem. Vi sa hade til de søte Bjerkely menneskene og kom oss inn i super lagunaen. Roza satt på til drammen, og på veien måtte vi såklart stoppe på en bensinstasjon og kjøpe en korv. For gris har vi ikke spist på evigheter..

Vel hjemme etter å kjørt smertefritt på en vei uten rykk og napp og masse tuting, kom vi hjem til hundene mine. Det ble felt noen tårer i den gledlige gjenforeningen. Deretter måtte jeg vise mamma alt jeg hadde fått kjøpt. Spise godteri og drikke julebrus og tropo! Vi satt oppe til kl ble 4 før vi fant ut at det var på tide å komme seg i seng. Den følelsen av å legge seg i min myke seng, med en tykk dyne og en fantastisk pute og to hunder var helt ubeskrivelig. Og jeg hadde en virkelig fin natt, før jeg våknet 05:30. 

Torsdag: 

Gikk til å nyte livet. Har vel ikke tall på hvor mange ganger jeg fortalte hvor godt det var å være hjemme igjen. Mamma lagde en god frokost før det var tid for å møte en norsk lege. Vi venta på venterommet en stund, før vi kom inn, og da vi kom inn hadde ikke legen enkli så mye fornuftig å si. For leger i Norge vet ingenting om dengu feber. Men det hun visste var at jeg kommer til å være sliten lenge og at jeg må ta livet med ro. Og det kan jeg sikkert klare. Selv om jeg faktisk hadde lyst til å gå noen timer i skogen med hundene. Men det får vi ta til jul. For da må jeg vel være frisk vel? Det er det ingen som vet. 

Jeg tok nå hvertfall enda en blodprøve, som ikke gjorde vondt i det hele tatt. Kanskje Banglaland har herda meg? Ikke godt å si. Men blodprøver er hvertfall ikke skummelt lenger, eller ikke sååå skummelt. 

slottsfjell festivalen 09

Endelig ferdig hos legen, tok jeg turen til byen med Elisabeth. Da jeg skulle parkere møtte jeg Cor og Ida. Cor hadde nettopp hatt norsk muntlig eksamen og fått 4! Er så stolt! Visste du kunne greie det, kjære. De hadde allerede vært ute å feira, så Elisabeth og jeg dro på brygga alene. Der ble det Cola og clubsandwich, og til min store fortvilelse har magen min blitt en del mindre på å ikke spise på en uke, så jeg orket bare halvparten.. Menmen. Sånn kan det gikk.. 

Vi gikk litt i byen, før jeg måtte se på den nye leiligheten. Den var liten og fin, kan nok få noen gode stunder der også, som i moloveien. Selvom jeg kommer til å savne den korte veien til stranda til sommeren.. 

Jeg kom meg hjem igjen, satt på en film med mor og sovna kl 19.