Morgningen kom og jeg hadde mine to herlige her. Rakk ikke å lufte de før morgen samlingen, men de fikk litt mat og var fornøyde med det. Var jo bare en halv time til jeg kom tilbake igjen. Jeg luftet mine kjære og kom meg til timen.
Idag lærte vi om lys, og hva vi bør tenke på før vi tar et bilde. Fikk en oppgave, som for meg virket lang og kjedelig, og som jeg da selvfølgelig ikke har begynt på ennå. Oppgaven går ut på at vi skal finne bilder på internett med forskjellige bestemte lys.
Etter lunsj var det seminar med Willy Ludvigsen. Han var misjonærbarn i Kongo og har opplevd helt sykt mye villt! Tv2 har laget en dokumentar film om han og familien hans, som leter etter vrakrester fra flyet til faren. Som styrtet og faren forsvant. 10 år etter fant dem flyet og klær. Rørende film og ikke minst historie.
Da dette var over gikk Henriette og jeg tur med hundene, jeg tok med meg to kameraer og tenkte jeg kanskje fikk brent den filmen som står i det analoge kameraet. Fikk hvertfall tatt noen bilder med det, men var vel mest digitalt det gikk i. Vi kom tilbake tilbake til skolen og spiste middag. Deretter måtte jeg pakke bilen og reise til Kongsvinger, for å gi fra meg bil og hunder.
På vei til Kongsvinger gikk det litt vel fort noen ganger. Med god musikk og tankene et annet sted er det virkelig fort gjort! Jeg sitter og synger og koser meg da jeg plutselig ser blålysene rett bak meg, i speilet. Jeg ble helt nummen i kroppen, og tenkte at nå kunne jeg bare si farvel til alt som heter Asia turer og lappen min. Prøvde å tenke ut noen alternativ, lappen hadde jeg selvfølgelig også latt ligge igjen på skolen.. Jeg kom nå frem til at det bare var å senke farten, da blinket de på meg med front lykktene sine. Flott! tenkte jeg, med en skyhøy puls. Da jeg har senket farten masse og blinket inn mot siden, kjørte plutselig bilen forbi meg. Jaja, tenkte jeg, de stopper meg vel rett oppi her. Men takk Gud! Nei! De kjørte bare videre! Ekstremt letta og glad, men fortsatt stressa, kjørte jeg resten av veien i fartsgrensa. Hjelp... Var skjelven lenge etterpå. huff, for en følelese!
Jeg møtte mamma, vi skulle sette oss ned litt og prate, og jeg måtte ta ut penger til bussen. Da jeg kjenner etter kortet i lomma finner jeg det så klart ikke. Kjenner litt bedre etter og finner ut at kortet mitt er knekt! What?! Jeg skal jo straks til Bangladesh!
Mamma lo, jeg gråt og vi fant en Café med Fanta og en brownie. Da jeg måtte ta bussen tilbake fikk jeg låne litt penger av mamma.
På bussen så jeg en episode av One Tree Hill, så kan ikke klage på den bussturen. Fikk meg tilogmed en oppfriskene gåtur i skumringen, fra busstoppet og til skolen.
Tilbake på skolen var det utrolig trist å komme til tomt rom, men det var kveldsmat og onsdagskveld så da gikk tankene på noe annet. Vi skulle ha på oss noe random og se en random film. Joda, det endte med en tur i Dan og Torleif sine skuffer. Du kan jo bare tenke deg hvor pent det var. En hvit kampsport bukse, skjorte og vest. På Random kvelden hadde Jenny vært så flink at hun stekte grønne og rosa vaffler, med litt ekstra smak av alt mulig rart..
Etter å ha sett nesten en hel merklig film, gikk Henriette og jeg og spilte Franklin. Deretter ble det mer One tree hill og popcorn.
Nå tror jeg snart det er kvelden for min del...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar