Har du noen gang hatt dager hvor du har lyst til å finne på noe, men skrittet ut døra er bare alt for tungt og langt? Sånn har dagen min vært idag. Den intense kvalmen og svimelheten har gått til angrep igjen. En dusj er så utmattende at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. For er så lei senga mi at jeg dør litt inni meg.
Grunnen til at jeg skriver om dette er at jeg vil huske følelsen, den dagen jeg blir frisk. Så jeg kan sette pris på hver eneste dag med energi. Og ikke ta det som en selvfølge. Jeg tror det er viktig å stoppe opp engang iblandt og tenke over hvor heldig en er. Skole, et sted å bo, mat, mennesker som er glad i deg, tilhørlighet, familie. Det er mange der ute som mangler disse tingene.
Joggebukse, french fries, House og en liten dæsj familie har vært min dag.
Imorgen skal jeg unne meg en agility trening igjen. Er så utrolig glad for at jeg klarer å presse den syke kroppen min ut på agility banen i ny og ne. Vet mange der ute mener jeg er ansvarsløs også videre fordi jeg er i fysisk aktivitet, når jeg har fått beskjed om å holde meg i ro. Men det er der jeg får mestringsfølelsen min og kan legge den syke hverdagen min bort for en liten stund. Og for det er det verdt hvert eneste sekund!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar