Ut av senga, og på nye eventyr..

Da har jeg fått vært noen dager på den fantastiske skolen jeg går på.. Kjipt for meg tok denne bussturen såpass på at jeg har vært mer eller mindre sengeliggende noen dager.

Jeg rakk nemlig ikke å spise i Oslo, som jeg håpet på, så da var det bare å sitte å sulte noen timer til. Vel fremme i Kongsvinger fikk jeg endelig i meg litt mat. Man blir virkelig litt fjern når en ikke får mat på 11 timer. Min far vil vel sikkert si at han ikke ser det store problemet mitt, men nå er jo han litt utenom det vanlige. Hvertfall.. Glad og fornøyd satt jeg på Flisa bussen, Henriette skulle hente meg på busstoppet. Så det var bra. Jeg så denne kirken som er helt i nærheten av der jeg skal gå av. Så jeg trykte jo på stopp knappen.

Glad og fornøyd gikk jeg av, og først da bussen hadde kjørt, skjønte jeg at dette var jo feil stopp. Små stressa ringte jeg Henriette, med tanke på at jeg er mørkeredd og nettopp hadde sett på Ghost wisper, freaka jeg litt ut da det kom rare lyder fra skoen.. Haha.. Jeg begynte å gå, men fant ut at jeg ikke ante hvor jeg var, så det var kanskje lurt å stå stille, så Henriette kunne finne meg.. Det gjorde hun heldigvis. Var noen som lo av meg i bilen, da jeg fortalte hvor redd jeg hadde vært. Og fikk streng beskjed om at neste gang må jeg få hjelp av bussjåføren. Alt ser jo så likt ut i mørket, så får vel finne ut hva det heter der jeg skal gå av..:p

Ellers har det vel ikke skjedd så mye. Taco og film på Vegards regning, sladring med Jenny og harde dengue angrep.

MEN! Idag har jeg vært ute av senga for fullt. Det vil si at da jeg skulle hente en film å fremkalle, endte jeg opp i en stue med Beate og Hanne for å se på Avartar. Da filmen var mot slutten, ble Hanne og jeg grusomt godterisyke. Så vi fant ut at vi ble nødt til å komme oss til Flisa. Da vi gikk ut av internate møtte vi tilfeldigvis Lars og Espen. Snill som Lars er, fikk lov til å sitte på.. Turen gikk først til Bunnpris, men der hadde de ikke Freia påskeegg. Da ble det masse annet usunt, før Espen skulle på Europris, så da ble det mer å kjøpe der.

Og vet dere hva? Jojo, greit jeg ikke ser så ekstremt gammel ut. Men det er lov å bare spørre om legg, istede for å si at man ikke kan selge til meg.. Men neida.. Haha, vi fikk oss en maks god latter over at jeg måtte vise bankortet mitt, til en maktsyk liten fyr. Som er så ekstremt kul at han snakker til Espen om hvor liten jeg ser, etter at jeg er ute av butikken. Noen mennesker burde bare virkelig ikke jobbe i butikk..

Deretter gikk turen til Rema, for påskeegg er faktisk viktig! Jeg har skjønt at tropesykdom mye mulig spiser hjerneceller. For det å sette kortet riktig vei, når en skal betale er ikke like lett..

Jess, nå er jeg gjenforent med senga mi igjen. Prøver å skrive noe fornuftig om Kjersti, til årboka. Så får vel vrenge hjernen igjen, så ting ikke blir for internt..