Don't you cry baby mine..

Endelig har stillheten senket seg i huset på den lille toppen i Ekornstien. To jenter på 11mnd krever virkelig sitt. Igår fant min mor og jeg ut at vi skulle gå en tur på kyststien i Åsgårstrand, med et lite håp på at hundene ikke skulle mase så mye da vi var ferdige. 

Det ble en hyggelig liten tur, men ting skulle gå etter planen med mating og soving og slikt, så ble ikke akurat noen 3timers tur, menmen. Vi fikk alle litt luft og var fornøyde. 

Da vi kom hjem var det på tide med kveldsmat for de små. Sus syntes så klart at det var en god idé å la Emilie prøve å spise litt selv. Det endte med barnegrøt, leverpostei og gulp overalt. Herlig! 

Natten kom og jeg ble sendt på sofaen, da de små skal venne seg til å sove på eget rom. Hannah så ikke vitsen med å sove hele natta og vekte hele huset noen ganger. Jeg var blid og fornøyd for at det var min mors unge, så jeg slapp og ta meg av det:) 

Dagen kom, barneskrik var vekkerklokke kl 6 og regnet pøset ned. Ikke store aktivitetene denne dagen. Men det ble en tur på butikken og apoteket. Ellers har det gått i lek med klyper, togbane, mat osv. En liten tur blei det også i regnet da Emilie ikke hadde noe lyst til å sove på ettermiddagen. Kvelden kom, og Hannah så igjen ikke vitsen med å sove. Barnegråt fylte huset helt til Sus gikk å la seg i sammen med henne i reisesenga. Trangt.. Til slutt ble det stille og det ble tid for rydding, avslapping og mer sofasoving før jobb imorgen:) 

Hannah

Emilie