Morten Krogvold workshop...

Vi har vært så heldig og hatt Morten Krogvold på besøk her i 3 dager.

Jeg har lært utrolig mye, den mannen har mye smart å si. Som at man må ta sjangsen når du har den, finne ut hva du vil med livet ditt, så ikke du ender opp å angre på alt du ikke har gjort. Og selvfølgelig mye faglig. Vi har hatt undervisning fra ca 11 – 18 tiden. Deretter var det ut å ta bilder. Til min store fortvilelse var det helt mørkt ute og jeg liker ikke sette opp lys osv.

Jeg dro til en dame, som hadde en boxer valp på 4mnd. Jeg hadde funnet ut at jeg ville ta bilder av kontakten mellom hund og menneske. Geira kjørte meg til denne damen, hun var utrolig hyggelig og pratsom. Og hunden, ja hva skal man si? Jeg har hvertfall ikke noe mindre lyst på en valp! Den var helt herlig. Spratt rundt og ni slikket meg i ansiktet og var bare helt nydelig.

Jeg var våken til ca 4 på natten til jeg kom meg i seng. Da hadde jeg jobbet med bildene mine, prøvd å plukke ut noen jeg kunne bruke osv. Desverre var jeg ikke helt fornøyd, følte jeg hadde Krogvold hengende over skuldrene mine og klage..

En ny dag kom og mer skulle vi lære, likte denne mannen veldig godt. Han er åpen, morsom og har ekstremt mye kunnskap. Han er vel igrunn foto her i Norge. Undervisningen var ferdig og vi hadde lært mer om hvor mye som er mentalt. At du skal kunne si til hjernen din at du ikke er trøtt og alle mulig andre ting. For det er visst ting vi bare tror, og som er vane. Så da vet vi det..

Som sagt var jeg ikke helt fornøyd med dagen før, så jeg fikk Kjersti til å være modell. Vi prøvde oss frem på litt forskjellig. Hun er bare helt fantastisk skjønn, så fikk noen bilder jeg vurderte å bruke, men så var det nå dette lyset igjen, som ikke er min sterke side.

Jeg jobbet og jobbet, til slutt sovnet jeg over mac skjermen. Etter å ha gjort dette 5ganger eller noe gikk jeg å la meg, for å fortsette kl 6 dagen etter. Små trist for at jeg følte at dette ikke funket. Jeg kom meg bort på hovedbygget etterhvert. Og der var Ivar, heldigvis. Han er best! Så han plukket ut noen bilder han syns var de beste. Og fortalte hva jeg kunne gjøre med dem for å få de ennå bedre. Så min kjære Torleif hjalp meg med litt lysning i photoshop, siden jeg er helt grønn der.

Mer undervisning, så skulle bildene dømmes. Ja, jeg var maks stressa. Det er ikke like kult å vise frem bilder til Norges beste fotograf og få kritikk på det. Hjerte dunket, og der ble bilde mitt vist på skjermen. Jeg gikk opp og var så klar jeg kunne bli. Og vet dere hva? Han likte bildene mine!! Jeg fikk ikke ett eneste negativt ord! Dere aner ikke hvor glad jeg ble, herlighet jeg hadde sett for meg masse klaging, men istede fikk jeg at han var kjempe fonøyd med det jeg hadde gjort. Den følelsen er like god som å gå et perfekt agility løp på konkuranse! Eller kanskje 3 perfekte løp etterhverandre. Hvertfall ble jeg eldig glad, som dere kanskje har fått med dere.

Her er bildene jeg viste frem...

Og nå kan jeg endelig sove med god samvittighet og vite at jeg faktisk klarte det. Kanskje den dårlige selvtilitten på bildene mine kan gå litt bort nå:)