fredag 22. juli 2011

Jeg har ikke ord...



Jeg er rett og slett i sjokk. Naiv som jeg er hadde jeg ikke trodd dette kom til å skje, hvertfall ikke 2,7km fra leiligheten min.. Tragisk.
Fordi som lurer på om jeg lever og er i godt behold, så er jeg det. Da tragedien skjedde satt jeg glad og fornøyd på kafé i Tønsberg med Elisabeth, en av damene som jobbet der kom å spurte om jeg hadde fått med meg nyhetene fra Oslo. Nå er jeg bare superkvalm og håper det jeg kan for at de som ligger på sykehuset overlever.
Takk til alle som har sendt meg melding, lurt på om jeg lever og sagt de er glad i meg<3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar