Gratulerer med dagen, Frodo!

Idag ble et kull på 5 født her i Re. Det viste seg at den ene lille klumpen skulle bli familiens første sheltie. Så 9 uker senere tok vi med oss en liten bylt, glade og uten bekymring. Etter en stund viste det seg at denne lille sheltien ikke er som sheltier flest. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har flydd Revetal åsen rundt etter det lille dyret.

Biorko's Frodo

Benjamin og Frodo

Det har blitt noen lydighets kurs og dyret ble etterhvert å leve med, godt han er flink til å gå i bånd. For noen løs ung hannhund kunne vi bare glemme. Det gikk en del mnd, og familien på Revetal hadde nok en krise situasjon. Så da ble det ikke mye trening på det stakar lille dyret. Men det han er mester på, er å trøste. Han har nemlig opplevd et hus med masse gråtende mennesker. Og trøste egenskapen hans er noe jeg ikke vil bytte bort for sitt, dekk og rull rundt.

Da dyret ble 2 år var han forstatt ganske uhånterlig, men jeg hadde bestemt meg for at agility var noe jeg ville prøve. Til Tønsberg hundeklubbs skrekk. hehe. Alt gikk bra med bånd og Frodo elsket det! Løs derimot var han overalt. Heldigvis for oss har vi hatt gode mennesker rundt oss, som har backet oss opp. Mamma var faktisk med på alle treninger en periode. Dagen kom da det skulle debuteres i klasse 1. Stedet var Fredrikstad og vi kom alt for sent. Men med en rask briefing kom vi oss ut på banen og tok 1.plass! Jeg var i ekstase. Desverre for meg skulle det ikke fortsette slik, men har fått det sta dyret opp i klasse 2.

Vi har prøvd oss på litt bruks også, Frodo hadde det fint, men jeg er desverre ikke tålodig nok. Så ble bare et kurs eller to.

Da jeg ble 15 fikk jeg Frodo i bursdag gave. Endelig var han registrert på mitt navn! Ikke noe mer mamma sitt navn når vi gjorde det bra på konkuranse.

Frodo og jeg har opplevd mye sammen, og vi har skremmende lik personlighet. Sta, gjør som vi vil, oppmerksomhetsyke og utålmodige. Sammen har vi rømt hjemmefra, blitt introdusert for en herlig gjeng i Tønsberg hundeklubb og hundesporten, nesten blitt påkjørt av tog, opplevd naturen og mange andre hyggelige og mindre hyggelige ting.

Den dag idag, som 9åring. Er han enklere å ha med å gjøre. Men fortsatt bjeffer han alt for mye, hører innimellom og er over hormonell. Med andre ord en sjarmerende første hund.

Desverre har han en del vondt i nakken, så det blir mindre agility på han. Men han virker fortsatt ung og sprek. Og jeg satser på at han hvertfall blir 15år og gleder meg over årene vi har igjen.

Gratulerer med dagen gutten min<3