Studio, Taco, Vaksine, snø og revy...

Da er det under en uke igjen, til mamma kommer kjørende inn på skolen her, for å ta meg med hjem igjen. Humøret er virkelig opp og ned og dagen. Føler litt at jeg er i et forhold, jeg vet snart tar slutt. Det er 6 dager til jeg aldri mer skal bo med den gjengen her. Må såklart innrømme at det skal bli godt å få litt avstand til noen, men kommer til å bli helt grusomt å reise vekk fra mange av de herlige menneskene her. Og ikke vite når og evt om jeg skal se dem igjen.

Oppsummerer litt fra den siste uka... Glad jeg har bloggen å lese tilbake på, når det føles som en evighet siden folkehøyskole året mitt..

Jeg har fått tatt meg en tur i studio. Julie var min modell og Steffen min hjelper. Kjekt å ha noen som kan hjelpe litt med lys, er ingen proff på det, desverre...

Vi har hatt nok en taco kveld nede på stua på 3'ern. Der fikk jeg sovne til nok en film.

Endelig har vi fått laget camera obscura i klasserommet. Det ble et klassebilde der vi måtte sitte helt stille i 1min. Er overbevist på at kroppen min ikke er laget for det.. slitsomme greier.

Rumpa mi har vært modell for Jenny. Brille oppgave denne gangen. Og for de som lurer, så ja, jeg hadde bukse på meg. Som sagt tidligere følg med på jennyskibenes.com...

Jeg har tatt heppatitt B vaksine. Så da sies det at jeg ikke skal få det på hvertfall 20år. Og det er jo kjekt. Etter å ha gruet meg i en evighet, fant jeg ut at jeg la igjen sprøyteskrekken min i Bangladesh. En stor del av den hvertfall..

Denne uken har det vært både snø og sol på Bjerkely. Merkelig nok foretrekker jeg solen. Ingenting er som å ligge på et teppe og stekes..

Det er mye stress om dagen. Jeg har jo klart å forville meg inn på en revygruppe. Premieren skal være til tirsdag, og vi har mye å bli ferdig med. Så mas,mas,mas..

Ellers må jeg få printet bilder til porteføljen min, printe bilde i mørkerommet til en utstilling, kose meg på skolen den siste tiden, levere bilder og få fikset scrapbook/minneboken min. Rommet skal jo også selfølgelig bli vasket grundig. Heldigvis har jeg begynt litt..

Itilegg til dette har jeg på en eller annen merkelig måte, klart å ødelegge døgnrytmen min. Så jeg ligger mye våken om natten. Tenker nok for mye på hvor lite lyst jeg vil reise bort her for alltid.

Heldigvis har jeg noen sydenturer å se frem til. Der den ene er med Jenny, Vegard og Mats. Det kommer til å bli best! :)