lørdag 31. oktober 2009

Lang reise og endelig Dhaka...

Natten til 29.okt endte opp sovnløs for å prøve å komme inn i døgnrytmen i Asia. Natten gikk til pakking og tull. Plutselig var klokken halv 6 og hovedbygget begynte å fylle seg med folk.


Det kom en 2 etg ferarri buss. Det var såklart første mann til å sitte foran oppe, selv om det ble litt soving på bussen.




Vi kom oss inn på Gardemoen. Første flytur gikk til Frankfurt, alstå bare 2 timer og lite fly. Det ble ca 1 time på flyplassen og Bjerkely elevene og lærer tok seg en tur på McDonalds. Videre gikk flyet til Doha. 6 timer flytur ventet. Roza og jeg satt sammen på rad 30. Denne gangen hadde vi litt bedre plass, tepper og tv skjermer. Vi kunne tilogmed spille tv spill! For ikke å glemme en skjerm som viste hvilken vei Mekka var. Tøft altså. Det ble en del soving, film og tv-titting, spising og drikking, leking med de andre elvene og vips så var vi fremme. Nå var det bare 20min til neste fly gikk, så vi hoppet inn på en buss og den kjørte oss direkte til flyet som skulle føre oss Dhaka i Bangladesh. Må ærlig innrømme at jeg begynte å bli greit sliten og trøtt, men varmen i Doha var helt fantastisk!







Vi kom oss inn på flyet. Denne gangen var vi spredt og jeg endte opp imellom noen fra Bangla eller noe. Ble ikke stort med prat eller gode sovestillinger. Men litt søvn ble det hvertfall likevel. For ikke å snakke om sår nakke. Etter å ha fått vondt i hele kroppen av setene, var vi fremme. Dette var virkelig nye tilstander! Koffertne til folk var pappesker pakket inn i dyne og tau. Vi begynte å bli redde for at de hadde mistet bagasjen vår, men heldigvis dukket alles kofferter opp. Vi kom oss ut av flyplassen, varmen møter oss og synet av gamle bulkede biler som blir brukt som taxi. Det var en elev fra skolen vi skal gå på her nede, som hjalp oss med å finne noen minibusser. Vel inne i bussen, aner fred og ingen fare oppdager vi fort at trafikkregler går ikke i stort annet enn å tute, for å fortelle at her er jeg. Trygt. Allerede gjennom bussvinduene begynte folk å ni stirre på folk. Blir personlig litt stressa av slik stirring, men er vel noe jeg må vende meg til her.







Vel fremme på hotellet fikk vi hilse på noen elever på Patchala og en lærer. Deretter ble det shopping. Mitt kleskap er dessverre i dette tilfelle ikke utstyrt med mengder av shortser som dekker knær og tskjorter. Følte meg derfor ikke helt tøff da vi fartet rundt idag med en shorts som akkurat dekte knærne om jeg sægger og du legger god viljen til. Men en tskjorte hadde jeg heldigvis.


Vi ble fraktet rundt på slike sykeltaxier, følte meg ikke veldig trygg da vi forvillet oss ut på hovedveien. Men det gikk fint!


De sykler virkelig rundt på alt her nede. Møtte en sykkel med en kasse bak full av søte små geitekillinger. Og en annen sykkel hadde med seg et flyttelass. Ellers bærer man ting på hode.


Vi endte nå opp i en butikk etterhver, der ble det et antrekk på meg. Ga litt over 1900 taka for et sett som består av en tskjorte sak, en bukse og et skjerf/sjal. Det er ca 190 norske kr. Og det var visst en dyr butikk. Så ting er ikke skremmende dyrt her med andre ord. Etter denne butikken og masse misforståelser endte vi opp på et marked fullt av stoffer. For her lønner det seg nemlig å få ting skreddersydd i forhold til å kjøpe noe ferdig i butikken. Jeg skaffet meg et blått stoff, jeg vil ha som bukse og et hvitt stoff med noen svake striper på, som skal være tskjorte. Slitne, forvirra og trøtte dro vi tilbake til hotellet. Må si det setter inntrykk med alle barna som tigger, det er ille med de voksne å såklart. Mange er kjempe tynne eller har mistet et bein eller noe. Stakars mennesker.


Fremme på hotellet sov vi i ca 2 velfortente timer. Derette var det ut i stua og bli målt av skredderen. Han skal være tilbake imorgen. Blir spennende å se hvordan klærne ser ut.


Nå har jeg masse intrykk å fordøye og trenger en god natts søvn under myggnettet mitt.  



torsdag 29. oktober 2009

Oslo, pakke, pakke...

Idag skulle visst være nok en vondt i hode dag. Kom meg til morgensamlingen, stappet i meg noen piller og prøvde så godt jeg kunne å være med i timen. Vi var ferdig i 12tiden siden han som skulle komme på seminar kanskje hadde svineinfluensa. 

Da var det bare å gripe sjangsen stappe bilen full av mennesker og sette nesa mot Oslo. Selv om Sus så flyvende elefanter og såvidt klarte å holde øya oppe, skulle hun kjøre til Oslo å skaffe dette objektivet! 

Små ekkelt å kjøre i storby med ukjent bil, men det gikk. Det ble en veldig rask tur i Oslo. Hadde parkering på 3kvarter. Da rakk vi å finne butikken min, mannen i kassa sa at det allerede hadde blitt spurt etter, og at jeg var heldig som hadde navnet mitt på det! Kjøpte et UV-filter også, for å prøve å passe litt på de nye dyre tingene mine. 
Deretter ble det en snar tur på fotovideo og 7-eleven. Så var det tilbake til skolen der pakkingen ventet. For det hadde jo ingen av oss begynt med ennå. 

Nå har jeg pakket sånn ganske ferdig. Har noen småting igjen, som ladere og sånn, men tror jeg må vente med å pakke det til imorgen. Så alle de elektroniske tingene mine kan lade seg opp. Ellers er såklart en stor del av kofferten min fylt med toalettsaker. Ja, jeg trenger alt!! 
Ipoden er oppgradert med ny musikk og lydbøker og macen skal snart få en backup. Så blir alt bra. 



Min kjære lærer Ivar sa det kommer til å være ca 34 grader i Bangla når vi kommer dit. Så kos dere i kulda folk! 

Er ganske nødt til å ikke legge meg inatt, grunnen til det er at jeg ikke har fått skiftet døgnrytme ennå. Så om jeg da sover på flyet klarer jeg forhåpentligvis å holde meg våken hele dagen der borte. Vi ankommer Bangla kl 07 på morgningen. 

Nå er jeg spent! Så folk, kryss fingre og tær for at jeg skal slippe å bli syk:D 

For de spesiellt interreserte så har Global Image laget sin egen reiseblogg. 


Følg med!

tirsdag 27. oktober 2009

små syk, sint og vaksinert...

Små syk og gåen nå før reisen er fint. Igår var vi en tur i den store skogen ved et gammelt torp. Så var masse gamle byggninger. Ganske spenende faktisk. Har ikke lagt ut bildene derfra ennå, så få ikke postet de på denne bloggen desverre. Etter å ha blitt kliss våt som konsekvens for å kave rundt i høyt vått gress, tok vi en svipptur til Sverige. Det endte opp i en knøttliten butikk rett over grensen, der ingen bor. Søtt. Men glade og fornøyde shoppet vi litt. Torleif var grusomt fornøyd, for han hadde fått Therese til å kjøpe kebab dressing. Det slo virkelig ann for å si det sånn. Global på tur. 

Vi kom oss hjem igjen, jeg tok en dusj, og etter det var jeg helt utslått og lå i senga resten av dagen. Kjempe fint når det bare er noen få dager til det store utland. Men jeg har nå sett ferdig sesong 6 av One Tree Hill. Så da blir det vel Frustrerte fruer eller gossip girl på flyet til torsdag. 

Idag ringte vekke klokka nok en gang. Jeg lå og våknet i senga da jeg fikk melding at jeg var nødt til å komme til frokost idag. Jaja, så fikk jeg stå opp å få på meg noe klær da. Kom meg til hovedbygget. Og der var døra til spisesalen lukket. På utsiden stod Beate med en prekestol eller noe og tente lys. Jeg ble ønsket velkommen til Bjerkely hotell eller noe (var både sjokkert og trøtt). Hun slapp meg inn i spisesalen, der ble jeg møtt av brettede servietter, hvite duker og stett glass og en lærer i svart bukse og hvit skjorte, som viste meg til et bord. Deretter fikk jeg juice, kako og et meny kart. Det ble speilegg med karbonade til frokost idag. Pluss sanasol faktisk! Søte lærere som stelte istand en herlig frokost! 

Dagen fortsatte med en film som alle burde se. Nemlig Beyond borders. En kjempefin film om nødhjelp og slikt. Anbefales sterkt! 



Da posten kom og min pakke fra fotovideo ennå ikke var kommet, fikk jeg litt småpanikk og ringte dem. Da viste det seg at, nei, de hadde ikke det objektivet inne på lager! Jeg er helt sikker på at jeg sjekka at det skulle være det, men neida. Døds sint og virkelig ikke klar for å bli stikket av en grusom hepatitt B sprøyte, måtte jeg dra til Flisa og svi av noen kroner på denne selvpiningen. Den var virkelig ikke noe mindre vond enn forrige gang. AU! 
Torleif fulgte meg bort til den lille fotobutikken på Flisa, men de hadde selfølgelig ikke objektivet inne, men kunne bestille det. Men det er jo litt seint når jeg drar om et drøyt døgn. Vi kom oss tilbake til skolen, jeg isolerte meg på rommet og begynte å lete etter fotobutikker i området. Men neida, ingen hadde det fantastisk populære objektivet! Da var det bare en mulighet igjen og det var vår kjære hovedstad. Ringte Japan photo i akersgata, og de hadde ett inne! Som det nå står navnet mitt på! Men, Oslo er jo et stykke unna da. Heldigvis er min søte snille Henriette så snill at hun låner meg bilen så jeg kan kjøre å hente det. Så imorgen skal jeg kjøre i Oslo for første gang. 

Ellers har det ikke skjedd så mye, vasket en maskin med klær. De som kjenner meg er sikkert ikke sjokkert over at jeg ikke har begynt å pakke ennå, men jeg har virkelig begynt å tenke på det! Så får vel gjøre det imorgen, siden vi drar ca 06:00 til torsdag. Og nå får jeg vel kanskje legge meg snart. Greit at klokka bare er 20:15, men er greit å snu døgnet litt før jeg drar. Men enkli så koser jeg meg med julebrusen min (fra GRANS, viktig å poengtere her på Bjerkely), internett og Kate Voegele på iTunes. Som er den store artisten min om dagen. 



Ha en fortsatt fin kveld, for det skal jeg. 
Sweet dreams..

søndag 25. oktober 2009

For mange tanker..

Søndagen er her, og jeg har oppdaget at følelsene tar litt over om dagen. Har masse jeg tenker på. 

Til torsdag drar jeg til Bangladesh, et kjempe fattig land, en helt annen kultur og mat. Itilegg er det hard jobbing i 4 uker uten fridager. Jeg skal prestere på "tvang" noe jeg syntes er vanskelig. Og hjemmelengslen kommer sikkert til å trenge seg på. Om jeg itillegg er virkelig heldig ender jeg vel på do noen dager med oppkast og diaré. Jippi. 
Hvorfor drar jeg? Drar med noen fantastiske mennesker, kommer til å lære meg selv å kjenne bedre. Hva jeg takler og ikke. For ikka å snakke om alle fotokunnskapene jeg kommer til å få og alle opplevelsene! Men likevel er jeg nervøs og små redd for hva som venter meg der borte. 

Hva gjør jeg om noen av mine nærmeste dør eller blir skada mens jeg er borte? Om jeg ikke rekker å være der for dem i det siste sekundet de har igjen. Greit det kan skje når som helst og når jeg bare er på ferie et sted å, men da tenker jeg ikke like mye på det, som når jeg er under press. Kanskje rart, men sant. 



Jeg har også begynt å savne enkelte ting hjemme, veldig. Et eksempel er jo hundene mine og agilitybanen. Den frihetsfølelsen og kontrollen. Det og feile, men prøve igjen og plutselig få det til! Savner å ha en pels og snakke til og en som varmer opp dyna med meg. Gleden og iveren når jeg kommer hjem. De dyra sprer virkelig glede og er de som hjelper meg på beina igjen når livet ikke går helt min vei. 


torsdag 22. oktober 2009

EN uke til Bangladesh!




Nå er det bare en uke til vi begynner reisen til Bangladesh. Idag har vi fått litt pakketips og timeplan. Ser ut som vi får kun en fridag, og det er dagen vi ankommer landet. Ellers regner lærerne der nede med å få inn ca 100 bilder om dagen. Og ikke minst skal vi visst ha en presentasjon av bildene våre og forklare og ta imot spørsmål. Dette skal da være masse foran mennesker, som iogforseg er greit, men det skal prates engelsk! hjelp! Håper virkelig jeg får frisket opp det å prate engelsk der borte, hvis ikke sliter jeg. Kommer til å dø av nervøsitet! 
Så ønsk meg lykke til. 

Må si jeg er ekstremt spent for denne turen. Vi skal få et eget kort med navn og bilde på, sånn pressefotograf kort aktig. For at folk skal forstå hva vi driver med og at vi går på fotoskolen der. Vi fikk vite det at folk der borte har visst veldig respekt for fotografer. Så da blir det kanskje litt mer naturlig å ta bilder av random folk. Gleder meg, samtidig som jeg gruer meg litt til alt strevet. Men heldigvis er vi en god gjeng som drar, jeg har mine gode venner ved min side. Så kan vi backe hverandre opp når ting kanskje ikke er så greit. 

Idag har jeg tatt siste del av Dukoral, drikkevaksinen mot kolera. Jeg takler virkelig ikke slike ting som smaker vondt og som jeg bare må drikke fort opplegg. Altså, smaken er kanskje ikke så grusom, ikke første slurken hvertfall. Det er en bringbær aktig smak, men etterhvert blir det bare helt grusomt. Ja, jeg syns litt synd på meg selv, som måtte ta den vaksinen:p Men nå er jeg ferdig. Da er det bare den siste sprøyta som skal taes til onsdag tror jeg det er. Gruer meg litt til det.. 


Ellers idag, har jeg endelig fått pakken med mobilladeren og smertestillende. Itilegg var det hundesport. Jippi! Og imodium som jeg sikkert kommer til å få bruk for. Vurderer å veie meg før jeg drar, også veie meg når jeg kommer hjem igjen, og se om jeg har gått ned noe. Itilegg til disse kjekke tingene, fikk jeg endelig et nytt bankkor og et helsekort. Så nå begynner jeg vel snart å bli klar for reise.. 


onsdag 21. oktober 2009

Photoshoots...

Om dagen har det ikke skjedd sånn veldig mye. Jeg venter noe helt sykt på en pakke mamma sendte på fredag. Den burde med andre ord vært her! Jeg trenger nemlig min kjære mobil lader og noen piller. Men neida, posten er visst ikke helt enig der. FINT! Nå er jeg faktisk litt furt over dette. Hat altså. Menmen. That's life.


Det har vært mandag, det vil si ny uke med ny foto oppgave. Ukens oppgave er i studio. Først har vi fått et ark over noen vanlige lyssettinger som vi skal få til. Jeg jobber sammen med Therese og Guro. Det er koselig. Blir mye latter for å si det sånn. Tirsdag ble vår dag i studio.


Før jeg skulle i studio for jentene, hadde jeg lovet Jenny å være hennes modell. Hun hadde funnet et nytt gammelt og ekkelt rom på internatet her jeg bor. Rommet var en dusj, som sikkert ikke er brukt de siste 20 årene hvertfall. Der var det også en død mus. Jess da, Sus endte opp i kjole og høye hæler og skulle være redd for denne musa. Fikk litt problemer med lys og alt, pluss at jeg så vel ikke akurat kjempe redd ut. Musa var jo dø.. Men hvertfall, da fant Jenny ut at jeg skulle stå å holde den! Jaja, hva gjør jeg ikke for Jenny, så det var bare å plukke opp den ekle musa og holde den i den stive halen. Litt mer skeptisk der. Bildene ble vel ikke så veldig heldig der heller, men Jenny får sikkert fiksa det til på et vis:)


Døds fail om jeg har holdt på den musa til ingen nytte!


Ferdig i dusjen med Jenny, kalte studio. Vi satte opp lysene og prøvde så godt vi kunne. Ble ikke så værst. Pluss at vi lærte veldig mye. Del to i oppgaven er å ha en kreativ lyssetting. Vi prøvde oss litt frem og bare tok noen random bilder. Jeg har bestemt meg for å sjekke opp litt og få noen fler i ideér før jeg tar oppgave bilde mitt.


På torsdag er det bare en uke til turen går til Bangladesh! Er ekstremt spent. Håper bare de ikke har en sånn avangsert engelsk som ikke jeg skjønner. Men gleder meg til å komme inn på folkene der borte, og se og oppleve en helt ny kultur. Regner med dette kommer til å bli en tur jeg får mye nytte av i fremtiden.



Så nå gleder jeg meg som et lite barn til det nye objektivet mitt kommer i posten!  


søndag 18. oktober 2009

Gratulerer med 22års dagen...


Som kanskje mange av dere vet, skulle Benjamin vært 22år idag. Og det er faktisk hele 7år siden alt det grusomme skjedde! 

Benjamin kom til verden den 18.okt 1987. Han var en stygg baby fordi han hadde liggi og stanget og ikke kommet ut med engang. Dette resulterte til et hakk ved hver tinning. Min mor og far ble veldig glad i den lille sønnen sin likevel. Den lille gutten utviklet seg og ble en søt liten fyr, da han var hele 3 år fikk han en liten søster. Ingen kunne få et større smil på den lille jenta, enn Benjamin. Fra første stund var gode venner og avhengig av hverandre. 

Den lille gutten ble skoleklar. Språket var riktig nok ikke helt på plass, så det ble nok noen turer til logoped. Men sta som gutten var klarte han jammen å si r og alle de andre vanskelige bokstavene etterhvert. 

Som skolegutt var det mange av kameratene hans som spilte fotball, det endte med Benjamin med å. Og laget ble Ivrig. Den lille søstra hans kjedet vettet av seg på kampene hun måtte være med på og rullet ned bakkene på Bibo sikkert 100ganger. 
Ettersom gutten ble eldre og fotballen mer seriøs fant Benjamin ut at det gadd han ikke lenger. 

Han hadde nå bare keyboardet. Der han var veldig flink. Den lille søsteren så opp til sin bror og ville også spille. Men etter at hun hadde sliti med sine keyboard lekser og ikke hadde mer tålmodighet igjen. Skulle Benjamin bare slappe av med keyboardet og spilte 10ganger så mer vanskelige sanger enn sin kjære søster, uten problemer. Da var det nok for søstra, og Benjamin slapp å vente på tur på keyboardet. 

Benjamin trommet på alt! Flasker, bord, mennesker, stoler, tannbørsten osv osv. Han ønsket seg med andre ord sårt et trommesett. Desverre ble de ønskene aldri oppfylt, og talentene hans der ble aldri vist.

Men i tilegg til keyboardet og tennisen. Var denne gutten en fisker. Han var glad i natur og fiske. Pappa og Benjamin var stadig på timeslange fisketurer. Og begynte etterhvert å ha sine interne fiske konkuranser. Omågjøre å få flest fisk innenfor en tidsperiode. 

 

Gutten ble stor og begynte på ungdomskolen. Der ble han kjent med Glenn og Kjell Anton. De fikk han med i tennis miljøet. Noe Benjamin stortrivdes med. Flink var han også. 

Benjamin hadde endelig funnet ut hva han ville bli når han ble stor. Han skulle bli brannmann han. For han måtte ha en jobb, der han kunne  hjelpe andre. 

Benjamin var blitt en kjekk fyr med masse venner. Plutselig en dag forsvant han fra denne jord, og det ble en stapp full kirke for å si hade til han. En gutt som betydde så mye for så mange. 




Logisk nok betydde Benjamin mye for meg. Han var mitt alt. Jeg så opp til han fra jeg ble født. Ingen fikk meg til å smile som han. Var jeg så fra meg at jeg kastet ting etter foreldrene mine, når de prøvde å snakke med meg. Så sendte de inn Benjamin og alt ordnet seg. 

Jeg husker alle gangene jeg, som vanlig våknet tidlig og gikk opp til min storebror. Han ville sove mer, så han bare åpnet dyna, og lot meg sove ved siden av han. Jeg husker gleden de gangene jeg ikke vekte han og hørte den høye trance musikken. Da kunne jeg endelig gå inn dit og få han ned til å se på tv med meg. 
Jeg husker:
Alle omågjøre å spille høyest musikk konkuransene våre. 
De unødvendige kranglene våre.
De gangene storebror passet på så jeg ikke ble banket, pga den frekke kjeften min.
De gangene jeg var lei meg og Benjamin fikk meg glad igjen. 
Alle vannkrigene våre.
De varme smilene og godheten. 

Han var bare best. Og jeg vet det er mange som savner han.



Jeg elsker deg Benjamin og kommer aldri til å glemme deg. Du kommer alltid til å være en stor del av meg. Skulle ønske du fortsatt kunne være en del av min hverdag... 

Helt til slutt i mitt innlegg om Benjamin vil jeg legge til noe min tante har skrevet til han.


Hvordan tingene tok det

Rackertenes nett av nylon mistet med ett all spenst.Ballen lå slapp, uten sprett.
Bilbladenes skinnende drømmer ble matte i lakken. 
I keyboardet bare triste toner igjen.
På fiskestanga gikk bare snøret i ball. Krokene ble sløve. 
Inn i datamaskinen snek et ukjent virus seg. Systemene gikk i stå, og spillenes små figurer kunne ikke røre seg. 
Colaen ville ikke bruse. Chipsen ble myk, uten smak. 
Gensere og bukser i skapet mistet sin fasong. 
Mopeden ville bare hoste. 
På Meny sank maten sammen i eskene og ville ikke opp i hyllene. 
I lærebøkene i ranselen falt ordene fra hverandre, på sidene stod det bare meningsløsheter igjen. 
Selv vaskemaskinens trommel følte seg tom av mangel på gutteklær. 
En seng med mørkeblått laken knirket og krympet seg. 
Morfars båt gynget sørgmodig, og mellom mormors garn gnisset pinnene og gråt. På hytta til Thor og Åse knaket plankene klagende.

I det gulbrune huset i Ekornstien raste en hel vegg ut. Det lille, hvite på Grøstad sèg sammen i sorg.

Midt i en varm augustdag blåste det kaldt.

Hvordan menneskene tok det fantes det ingen ord eller bilder for.


Linda Mathisen

Bøssebæring...

Dette er dagen for Tv-aksjonen. De flinke Bjerkely elevene stiller opp som bøssebærere. Frokost halv 12. Jeg hadde litt vondt i mitt kjære hode og var trøtt etter en sen, minnerik natt. Nemlig feiring av Henriette sin 20års dag!  
Hvertfall vi møtte opp på kommunehuset på Flisa. Der fant Henriette og jeg en mann til å kjøre oss rundt. Nils var en hyggelig fyr fra distriket. Han viste oss hvor vi skulle gå, og kjørte oss igrunn helt til døra. 

Var ganske mange som ikke åpnet, men det er jo elgjakt. Så det er jo ikke annet å forvente. Men de fleste var hyggelige, og ga masse penger. Vi kjørte innom et hus der de drev med gjeting på andre siden. Må bare si jeg ble ekstremt fasinert, og syntes det så veldig gøy ut. Kontrollen og farten og ikke minst kommunikasjon hund - menneske og hund - sau. Tror jeg må få prøvd ut gjeting engang. 

Da vi var ferdig med tiggingen, var det til banken å telle penger. Jeg hadde klart å få inn hele 1600 og noe kr. Boller og brus i kjelleren, deretter hjem å spise lasagne. mm... 

Nå har jeg nettopp tatt en evig lang dusj, er sliten og skal bare slappe av resten av kvelden:)

lørdag 17. oktober 2009

Canon 50mm f1/4



Da har jeg endelig fått bestilt meg et nytt objektiv. Etter en prat med min lærer kom vi fram til et objektiv som vil passe meg. Og den utkårede ble en Canon 50mm f1/4. Det er et portrett objektiv, jeg håper å få mye glede av. Så nå skal jeg bare vente spent på at en pakke fra fotovideo.no blir slengt ned i postkassa!

Tv aksjonen...

bildet er hentet fra tvu.no

Idag har vi hatt besøk av noen folk fra TV aksjonen. Vi på skolen skal nemlig gå fra dør til dør imorgen og tigge for en god sak. Men da er det også greit å vite hva vil ha penger til. 

Så i år folk, går pengene fra nrks tv aksjon til organisasjonen CARE. De lager noen grupper i forskjellige land. Disse gruppene består av ca 25 kvinner som skal ha sin egne lille bank. Her sparer de penger og kan låne penger til forskjellige ting for å utvikle seg. Eks til å starte en bedrift eller lignende. Hørtes veldig bra ut! Og en av landene er Bangladesh som jeg skal til om underkant av 2uker. Det blir en repotasje derfra på tv imorgen. Håper jeg får med meg det.
Men da håper jeg alle vil støtte en god sak når noen ringer på døren deres imorgen og spør etter penger. 

Vi har nå hatt besøk av både Willy og disse TV aksjon menneskene. Sett filmer av forskjellige fattig land og folk i nød. Og begge gangene har jeg tenkt at leger uten grenser må bare være tingen for meg! Det er noe jeg har lyst til og noe jeg har tenkt på en stund nå. Og hver gang jeg ser disse stakars menneskene på tv og hører på nyhetene om folk som flykter og slik. Blir jeg like bestemt hver gang på at dette vil jeg rett og slett ikke sitte å se på. Jeg vil ut der og gjøre en forskjell. Jess, det var litt av mine tanker om min fremtid... 

Senere på dagen idag har vi faktisk hatt auksjon. Den gikk ut på at vi skulle auksjonere bort alt fra ting til tjenester til ja, bare fantasien som stopper egentlig. Veldig festlig faktisk, romvasker, dvder, en sjel, luftgitar, forsøkskaniner, tjenere, brus og masse ubrukelige ting, stod på salgslista idag. Vet ikke hvor mye som kom inn til slutt, men tror det ble en del. Selv spleisa Therese og jeg på et bilde av Torleif og Eirik, også ble det to turer til Flisa. Kjekt å ha. 

Ikveld er det moteshow. Jeg skal være modell, det skal bli spennende. Kommer nok til å se ut som en heks har jeg følelsen av.. jaja. 

torsdag 15. oktober 2009

Mørkerom...

Idag har jeg fremkalt min første film. Må si det var greit vrient å stå å fikle med boksåpner saks og utstyr i mørket. Itilegg til at vi var 4 personer som gikk opå hverandre for å finne forskjellige ting. Men det gikk. 

Jeg trodde kanskje alle mine bilder var svarte, men det var de heldigvis ikke. Så nå er jeg bare spent på hvor skarpe de er. Bortskjemt som jeg er blitt, så fokuserer kameraet mitt av seg selv. Når jeg da plutselig må stille alt manuelt og bare har en liten runding å se i, er dette faktisk ganske vrient. Så det skal jo bli spennende å se imorgen, når vi skal få bildene på ark. 

Ellers har jeg ikke gjort stort idag. Flydd litt rundt og vært sosial. Hodet mitt har bestemt seg for å gjøre livet litt surt for meg idag. Så vi er ikke helt venner. Gikk på rommet mitt og så 2 episoder av One tree hill og håpet at det kanskje kunne finne ut at det ville slutte å verke. Men neida. 

Tok en tur til Flisa, med Jenny og Hilde, leide filmen Yatzi som faktisk er spilt inn på Flisa. Stas. Så blei det det kvelden.. 

onsdag 14. oktober 2009

Bye my love...

Igår sovnet jeg til One Tree Hill på dataskjermen. Tidligere på dagen når jeg kom på skolen, var det iskaldt på rommet mitt, og jeg satter derfor ovnen på fullt. Det endte jo med at jeg våknet, fullt påkledd under dyna, og kokte. Stakar hunder som var inne på mitt lille ekstremt varme rom. 

Morgningen kom og jeg hadde mine to herlige her. Rakk ikke å lufte de før morgen samlingen, men de fikk litt mat og var fornøyde med det. Var jo bare en halv time til jeg kom tilbake igjen. Jeg luftet mine kjære og kom meg til timen. 

Idag lærte vi om lys, og hva vi bør tenke på før vi tar et bilde. Fikk en oppgave, som for meg virket lang og kjedelig, og som jeg da selvfølgelig ikke har begynt på ennå. Oppgaven går ut på at vi skal finne bilder på internett med forskjellige bestemte lys. 

Etter lunsj var det seminar med Willy Ludvigsen. Han var misjonærbarn i Kongo og har opplevd helt sykt mye villt! Tv2 har laget en dokumentar film om han og familien hans, som leter etter vrakrester fra flyet til faren. Som styrtet og faren forsvant. 10 år etter fant dem flyet og klær. Rørende film og ikke minst historie. 

Da dette var over gikk Henriette og jeg tur med hundene, jeg tok med meg to kameraer og tenkte jeg kanskje fikk brent den filmen som står i det analoge kameraet. Fikk hvertfall tatt noen bilder med det, men var vel mest digitalt det gikk i. Vi kom tilbake tilbake til skolen og spiste middag. Deretter måtte jeg pakke bilen og reise til Kongsvinger, for å gi fra meg bil og hunder. 






På vei til Kongsvinger gikk det litt vel fort noen ganger. Med god musikk og tankene et annet sted er det virkelig fort gjort! Jeg sitter og synger og koser meg da jeg plutselig ser blålysene rett bak meg, i speilet. Jeg ble helt nummen i kroppen, og tenkte at nå kunne jeg bare si farvel til alt som heter Asia turer og lappen min. Prøvde å tenke ut noen alternativ, lappen hadde jeg selvfølgelig også latt ligge igjen på skolen.. Jeg kom nå frem til at det bare var å senke farten, da blinket de på meg med front lykktene sine. Flott! tenkte jeg, med en skyhøy puls. Da jeg har senket farten masse og blinket inn mot siden, kjørte plutselig bilen forbi meg. Jaja, tenkte jeg, de stopper meg vel rett oppi her. Men takk Gud! Nei! De kjørte bare videre! Ekstremt letta og glad, men fortsatt stressa, kjørte jeg resten av veien i fartsgrensa. Hjelp... Var skjelven lenge etterpå. huff, for en følelese! 

Jeg møtte mamma, vi skulle sette oss ned litt og prate, og jeg måtte ta ut penger til bussen. Da jeg kjenner etter kortet i lomma finner jeg det så klart ikke. Kjenner litt bedre etter og finner ut at kortet mitt er knekt! What?! Jeg skal jo straks til Bangladesh! 
Mamma lo, jeg gråt og vi fant en Café med Fanta og en brownie. Da jeg måtte ta bussen tilbake fikk jeg låne litt penger av mamma.



På bussen så jeg en episode av One Tree Hill, så kan ikke klage på den bussturen. Fikk meg tilogmed en oppfriskene gåtur i skumringen, fra busstoppet og til skolen. 



Tilbake på skolen var det utrolig trist å komme til tomt rom, men det var kveldsmat og onsdagskveld så da  gikk tankene på noe annet. Vi skulle ha på oss noe random og se en random film. Joda, det endte med en tur i Dan og Torleif sine skuffer. Du kan jo bare tenke deg hvor pent det var. En hvit kampsport bukse, skjorte og vest. På Random kvelden hadde Jenny vært så flink at hun stekte grønne og rosa vaffler, med litt ekstra smak av alt mulig rart.. 



Etter å ha sett nesten en hel merklig film, gikk Henriette og jeg og spilte Franklin. Deretter ble det mer One tree hill og popcorn. 

Nå tror jeg snart det er kvelden for min del... 

tirsdag 13. oktober 2009

Back to school...

Da var jeg tilbake på skolen. Har igrunn vært her en stund nå da. 
Turen bort gikk igrunn greit. Gikk i 10km/t oppover lierbakkene da, pga veiarbeid. Må si at jeg virkelig ikke misunner de tunge lastebilene som må kjøre så tregt oppover. Får håpe det er blitt bedre til snøen kommer. 
Mens vi kjørte og stoppet om hverandre følte jeg plutselig at bilen rullet bakover. Med den dyrebare lasten jeg har bak, fikk jeg litt halvpanikk og kvalte bilen 2 ganger. Og måtte fortelle meg selv at, dette går bra og dette har du gjort mange ganger før. Jaja, jeg har mine episoder jeg å, selv om jeg nå faktisk har hatt lappen i snart ett år. Tiden har gått fort! Husker ennå den følelsen av å vente på oppvarmings time og oppkjøring. Grusomt. 

Hvertfall jeg kom meg videre med hundene trygt bak i hver sitt bur. For turen hadde jeg kjøpt en pakke med druer og den smoothien Cor har vist meg. Var ikke kommet lenger enn ned til Revetal da jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med et stykke av mamma fantastiske pai, før jeg dro. En time senere, fant jeg ut at jeg hadde en pakke med små sulten i hundesekken. 

Vel fremme på Bjerkely stod det noen rundt en bil. Da jeg kom ut av bilen fikk jeg en varm velkomst. Slapp hundene ut, og gikk en skogtur med Torleif. Det var koselig, hundene løp og koste seg. Vi kom tilbake til skolen etter å ha utforsket litt trær og jorder. Jeg fikk en telefon av Dan om ikke jeg kunne hente han, Kjersti og Eirik i Kongsvinger. Nå som jeg først har bilen til mamma her kunne jeg jo det. Fikk med meg Therese som selskap, og vi fikk pratet om det som har skjedd i ferien. 

Senere på kvelden endte Torleif, Eirik, Tomas og jeg på Rema 1000. Der ble det kjøpt Franklin playstation spill.. Men da vi ikke fikk til 4 player gikk jeg opp på rommet til mine kjære små. Så her sitter vi, glade og fornøyde. 

Jeg har visst en hund i og en under senga<3 

God morgen!

Igår kveld dro Line, Thomas og jeg på kino for å se Jenta som lekte med ilden. Det er så absolutt en anbefaling for de som ikke allerede har sett den. 

Idag våknet jeg med vondt i hode og tett nese. Bra start på dagen. Begynte å stresse, for føler jeg har 100 ting som skal gjøres før jeg kan dra. Nå har jeg heldigvis pakket mesteparten. 
Hundene burde børstes og tures.
Jeg har fortsatt en del venner jeg ikke har fått vært sammen med. 
MEN! Det jeg ikke har gjort før kl 12-13 engang. Blir bare ikke gjort. Så får jeg bare innse det. Var en smule irritert her på morgenkvisten. Men etter å ha pratet med Thomas om hvor sint jeg var, letta det litt. Og jeg ble klar for mer pakking. 

Min søte mormor kom innom. Hun har strikka sokker som matcher skoene mine! Hvor tøft er ikke det?! Hun ønsket meg god tur og ga meg litt feriepenger. Siden penger er noe jeg svømmer i om dagen. Glad jeg har så snill familie som tenker på meg. 



Så selv om dagen ikke startet helt heldig for min del, er den hvertfall på vei oppover. Og jeg gleder meg virkelig til å se vennene mine på skolen igjen. Nå skal jeg og hundene gjøre oss helt klare til å sette oss i Lagunaen og farte av sted til Finnskogen! 

Ha en fin dag! 

mandag 12. oktober 2009

Siste innspurt...

Da er ferien snart over, og jeg setter snart nesa tilbake til min kjære skole. Hvem hadde trodd at jeg skulle si det noen gang? 

Hvertfall. Jeg sovna jo skrekkelig tidlig igår, og var derfor ikke så rart at jeg våknet når hundene peip kl 8. Mamma skulle reise på kurs til Gardemoen idag. Så måtte uansett få med meg en siste frokost med henne. Etter at hun hadde stresset seg ferdig, kjørte jeg henne ned Revetal.
Min søte mamma har funnet ut at jeg kan få låne bilen hennes imorgen. Så hundene og jeg drar til skolen, også kjører jeg til Kongsvinger på onsdag og leverer tilbake det jeg har lånt. 

Var litt treg til å begynne dagen idag. Men så fikk jeg en melding av Elisabeth om jeg ville være med å ta en kaffe i byen. Uten penger var det litt vanskelig for meg, men det endte med kakao på i moloveien. Koselig. 

Etter å ha kjørt Elisabeth til byen, tok jeg turen til bestemor og bestefar. Kan jo ikke være hjemme i over en uke, uten å besøke dem. Der fikk jeg en brødskiv og is. Praten gikk som alltid om alt og ingenting. Var der en stund før jeg fant ut at jeg måtte komme meg videre. Var ikke helt keen på å dra på grava i skumringen. Da jeg sa hade til mine kjære besteforeldre, fikk jeg litt penger. Søte. Glad og fornøyd gikk jeg ut døra, for nå hadde jeg penger til å kjøpe roser til Benjamin! 

Kom meg til Revetal, i inngangen ble jeg stoppet og fikk reflekser. Et hjerte og en ku. Tøft! Da får jeg ha en på syklen min og en i en jakke. 



Var ikke så veldig imponert over de røde rosene, som jeg egentlig elsker. Men idag var det noen kjempe fine rosa roser, så da ble det naturlig nok de. Damen bak kassen var så snill at hun snittet de for meg. Turen gikk videre til Våle kirke. Nå var de faktisk ferdig med å fikse på den. Finfint. Jeg gikk bort til graven, fant en vase, men i springen var det ikke noe vann! Men Mcgyver Sus fant en do, og der var det heldigvis vann. 
Jeg gikk innom graven til Tore og fant en tynn vase, delte på vannet jeg hadde funnet, og satte noen roser på begge gravene. Mest hos Benjamin da. Ble litt lei meg da jeg kom på at jeg ikke hadde tatt med noen lys. Jeg som er så opptatt av det. Men det var igrunn ikke så mye å gjøre med. Den kalde tempraturen gjorde at det bare ble en kort visit idag. 



Nå er jeg hjemme igjen. Føler jeg har 100 ting å gjøre før jeg reiser imorgen. Så får vel begynner nå. 

Mammas dag..

Siden internett var helt klikk igår, fikk jeg ikke blogget om dagen. Men smart som jeg er har jeg tenkt til å gjøre det nå. 

Altså, Cor hadde sovet på det gamle rommet sitt. Hun stod faktisk opp først av oss! Det er meget uvanlig. Men jeg kom meg opp etterhvert jeg å. Mamma lagde god frokost til oss god og mett gikk jeg i dusjen før jeg skulle kjøre Cor hjem. 

Da vi skulle til å reise fant ikke Cor nøklen sin.. Igjen... Det endte hvertfall i at vi måtte ta turen til Kjær. For vi hadde funnet ut at nøklen lå nemlig i den sorte veska, og ikke den hvite hun hadde tatt med seg. Jeg hadde ikke all verdens med tid, så ble veldig glad da Lana kunne kjøre henne videre. 

Da jeg kom hjem igjen, skulle mamma og jeg besøke tvillingene. Det var kjempe koselig! De er jo overalt som vanlig, og Emilie har gått 3 skritt! Da Oliver våknet og kom inn fikk jeg lov til å leke med en motorsykkel. Heldig jeg.. 








Hektisk liv, som 3 småbarns mor





Vi kom oss hjem igjen, og siden jeg bare blir irritert av å prate om penger, for det er noe jeg ikke har. Og jeg skal til Bangladesh om noen uker, var det selvfølgelig et tema mamma måtte ta opp. Men det ordnet seg, vi fant noen løsninger. Så da håper jeg at jeg snart bare kan se frem til Asia turen istede for å bekymre meg for penger. 

Denne dagen hadde jeg lovet at mamma skulle få, siden hun syns aldri jeg var hjemme. Så vi spiste verdens beste pai, og jeg ble så mett at jeg fikk vondt i magen. Men hei, jeg må jo nyte mitt siste hjemmelagde måltid, for en stund. Mamma drar nemlig til på kurs på Gardemoen i morgen. Det er jo enkli litt trist. 

Noe som virkelig har irritert meg den ferien, er at jeg blir så skrekkelig trøtt om kveldene. Jeg fungerer virkelig ikke! Og jeg vil faktisk ha litt ut av kveldene, men nei da. hmm.. 

søndag 11. oktober 2009

Back to the good old days...

Lørdagen kom, og jeg våknet opp ensom. Fløy litt rundt meg selv her hjemme, til jeg sendte melding til Cor og fortalte hvor ensom jeg var. Fikk en melding tilbake om at hun å var ensom, så da hentet jeg henne i Andebu. 

Vi dro innom Kjær på Lene V, for Cor måtte ha nøklen sin. Vi fløy litt rundt på farmanstredet uten helt å vite hva vi dreiv med, men fant ut at vi fikk komme oss hjem, før vi brukte noen penger. Jeg fikk en melding av Ellen om vi skulle møtes på Café Opus, og det ville jeg vel. Snille Ellen spanderte kaffe mocca på meg og iskaffe på Cor. Praten gikk om alt mulig, og det ble selvfølgelig litt mimring om påbyggåret ifjor.

 

Cor hadde fått lønning, og da måtte vi jo ha piccolinis, akurat som i gamledager. Men til vår store skuffelse hadde de ikke de piccolinisene vi ville ha, så da ble det en annen pizza. Cor fant ut at jeg aldri hadde drukket drikk2frukter smoothien, og måtte derfor sørge for at jeg fikk smakt på den. 

Daniel kom og hentet Charlotte, Cor og meg. Da vi kom til Kjær, var Lana, Jensen og Silje der. Kjernen var nå samlet igjen. Det ble fort mye latter og intern humor. Utrolig koselig å være sammen med jentene mine igjen!







Etter mye hygge og morro kom Stian å hentet oss. Da han hørte på Poporn Radio ble jo jeg i ekstase og skulle høre på den ene sangen han hadde av de hele tiden. Men det fikk jeg visst ikke lov til av de andre jentene i bilen.. Vi kom til byen, Cor var så søt at hun ville henge på Baôli med Kjær og meg, siden jeg først var hjemme. 

Vi møtte en del fra russ09 kullet vårt. Og da de tilogmed spilte en russesang tok alle xruss av. Koselig å møte de gamle vennene mine igjen! 

Mamma hentet Cor og meg ca halv 3, hun hadde vært i 50årlag. Da vi kom hjem satt vi oss ned og pratet og spiste mat, før alle sovna. 

En finfin kveld, med mine beste<3

fredag 9. oktober 2009

Shopping og bursdag..

Idag skulle jeg være litt sjåfør for pappa, siden toppakningen på bilen hans mye mulig har gått. Var hos pappa kl 11, så dro vi til Revetal. Der ble han klipt og så spiste vi. Kjørte den gamle mannen hjem igjen. Og der står bilen min. Det er helt sykt hvor mye jeg savner den! Finefine Supersara.. 
Hvertfall pappa skrudde av skiltene så jeg kunne levere de senere på dagen. Har dessverre ikke penger til å ha noe bil, når jeg går på skolen og ikke har noen jobb. 



Ferdig hos pappa, skulle jeg møte kjær og Cor i byen. På veien stoppet jeg på biltilsynet å leverte skiltene, så slipper jeg forsikringsregninga på 7ooo. Møtte Cor og Kjær på parkeringsplassen. De hadde sliti for å finne en vei inn til parkeringen pga veiarbeid. Og opplyste da meg om at den veien jeg hadde kjørt ikke var lovlig. Fint. Godt politibilen som kjørte forbi ikke stoppet meg, der jeg satt uten sertfikatet og trafikkregler.. hmm.. 

Kjernen minus Jensen gikk først for å se på sko. Barneavdelingen på dinsko er fin. Det ble et par sko på meg, siden jeg faktisk trengte et par mer vinterish sko. Deretter ble det iskaffe på Jordbærpikene. Jeg har gått glipp av den del ting siden jeg har flytta, men fikk en oppdatering. Flinke Cor har tilogmed slutta å røyke. Det trodde jeg ikke kom til å skje med det første, men det er bra! 



Vi fortsatte shoppingen, jeg endte opp med en strikka Cardigan, en strikka hvit genser og en svart bukse tights. Vi møtte Camilla, som ble litt med på shoppingen. 
Siden jeg skulle i en litt forsinket bursdag til Aleah Martine, måtte vi jo finne en gave. Siden hun ønsket seg babyborn ting og perler, var det jo akkurat det hun fikk.. 

Jeg sa adjø til jentene og kom meg hjem, så jeg rakk å lufte hunder før turen gikk videre til porsgrunn. Hentet mamma nede på Revetal, hun fant ut at vi skulle kjøpe ullbukse og sokker til Aleah også. I bilen pratet vi logisk nok en del om Bangladesh og hvordan i all verden jeg skal få penger til ting. Men håper ting ordner seg på et vis. 
Vel fremme, ble det mye lek. Hun hadde fått så mange nye leker til bursdagen sin. Så de måtte jo prøves. Og Maleah som dukken heter, måtte jo stelles med. Festlig. Det var av og på med bleier og klær, og hun skulle trilles i vogna. Blir sikkert bra når broren eller søstra kommer ut, så kan Veronika og Aleah Martine stelle hver sin baby.. 


torsdag 8. oktober 2009

Leger og jobb...

Mamma vekte meg og hadde laget egg og bacon til frokost. Digg.. Hun dro på jobb, jeg surret litt rundt før jeg tok en dusj og gjorde meg klar til å vise meg for folk. 
Hadde legetime kl 11:20 og var ikke inne før litt over 12. Blei greit stressa, med tanke på at jeg skulle være i byen kl 13, for da hadde jeg time hos min osteopat. Heldigvis tar det ikke alt for lang tid å skrive ut en resept på malaria tbl og slikt. 
Stressa meg ut fra legekontoret, kom meg til Revetal, stressa videre inne på apoteket, slang fort fra meg resepten, og stressa videre til tønsberg. 

Var på venterommet presis kl 13. Ventet litt, men det er jo blitt en vane for dagen. Kom meg inn etterhvert. Han fant det som satt fast i rygg og nakke og knakk det opp. Men i tilegg fant han ut at grunnen til at jeg hadde vondt var at noe i magen lå feil. Så han fiksa på det. Og har nok engang fått høre at jeg blir fysisk syk av alt stresset og tankene mine. Jaja.. Godt vi har flinke mennesker til å fikse på det. Er faktisk veldig fasinerende hvordan han klarer å finne ut av ting og fikse det, uten å bruke annet enn hendene. Så Sliter du med kvalme, vondt i hode eller hva som helst sånt, så oppsøk en osteopat! Det var dagens reklame.. 



Etter å ha hatt vondt litt, med alle knekke greier og sånn, kom jeg meg ut av rommet, og det var på tide å komme seg på jobb. Mens jeg har vært på skolen, har jeg faktisk savnet jobben min. Arbeidsdagen begynte som vanlig med et rapport møte. Etter det satt jeg meg i en stol og så på TV og snakket litt med en kollega, da jeg plutselig fikk en kjempe klem av en av beboerne som nettopp var kommet hjem fra jobb. Koselig. 
Jeg har også fått prøvd meg på å stryke perler idag. Sånne store som blir plassert på brett. En Bjørn og en Elefant. Trodde virkelig ikke det skulle være så vanskelig å få alle perlene til å henge sammen. Men joda, brukte vel 1 1/2 time på 2 dyr. flinkflink.. 

Vel hjemme i ekornstiene igjen, kom hundene å møtte meg i gangen og huset luktet hjemmelaget pizza og boller. mmm... 

Nå god og mett, faller snart øyelokkene igjen, mens jeg ser frem til en ny dag imorgen, som skal bestå litt av pappa, Corina og menneskene i Porsgrunn.

onsdag 7. oktober 2009

Agility

Det er onsdag og det betyr at mamma har fri, og hun laget god frokost til meg. Vi hadde egentlig tenkt til å trene fra 10-11, men fant ut at når vi først hadde litt tid var det deilig å ta ting litt med ro. Vi slappet av før jeg måtte begynne å tenke på at jeg skulle være på hundehytta kl 12.

Det var heldigvis sol og ganske varmt, hvertfall i forhold til hva vi er vandt med om dagen. Jeg dro opp til Lars Petter og hentet Ruffy, så gikk turen videre til Tønsberg.
Vel fremme kom Betina rett bak meg, vi var ganske slække begge to, så begynte med å slippe de 5 hundene løs og gå en liten tur. Logisk nok har vi ikke sett hverandre på en stund så hadde mye å prate om. Vi kom tilbake til treningsplassen, og fant ut at vi skulle bygge en bane etter en av Linda sine tegninger. Endelig ferdig med å bygge, så vi på tegningen og fant ut at den var ikke mye lik! Jaja, da fikk vi bare lage vår egen bane.

Vi satte oss litt ned før vi begynte treningen, da fikk jeg satt film i Cosina kameraet, og fikk tatt noen bilder med det. Stress måte å ta bilder på enkli, spesiellt av hunder som ikke klarer å stå stille! Men det er vel litt av sjarmen.

Jeg begynte ute på banen med Ruffy. Med 4 bjeffende sheltier på sidelinjen, var ikke konsentrasjonen så mye å skryte av, men vi kom oss nå i gjennom vingene.
Betina og Zalto var neste ut. Det blåste så mye at hopphinderne falt ned hele tiden og etter å ha satt de opp igjen mange ganger, gadd vi ikke mer. Da fikk vi nøye oss med tunell og slalom.
 


Da vi så oss lei av å trene, slapp vi nok engang alle hundene løs, det var mobbing av terv på høyt nivå, men så dum som han er, tok han det som lek. Kanskje like greit. Så da koste de seg alle 5. Zalto prøvde etterhvert å slippe unna Ruffy med å gå inn i tunellen, men det funka ikke lenge. For gutten tok mot til seg og løp etter, og fant ut det faktisk var litt gøy. 
Det endte da med at alle hundene ble sendt inn i tunellen noen ganger. Det ble det ekstremt mye latter av og kanskje ikke en rolig trening. 









Vi kom oss hjem igjen, da lagde mamma kjøttkaker til oss. Nam. Etter middag kom Lars Petter en tur for å hente hund og noen bilder. Plutselig så vi at puta i sofaen og gulvet var fullt av små blodflekker. Sjokk at Ruffy alltid skader seg når han er med meg da.. 
Gutten hadde fått en liten rift på den ene poten stakar. 

Da de hadde dratt skulle enkli min mor jeg trene igjen, men denne gangen ble det avlyst fordi bihulene mine er så på tur at jeg klarer nesten ikke å stå engang. Thomas kom en tur, vi så på at Pernille kom videre i x factor. Gratulerer! Gleder meg å se hvordan det går til fredag. 
Etter x factor ble Californication, og deretter sovnet hvertfall jeg til en film.